Et ekstraksjonsmiddel som er ublandbart (eller bare delvis blandbart) med løsningen som skal separeres (fôrløsningen) tilsettes til fôret, og skaper to sameksisterende væskefaser. Ved å utnytte forskjeller i løseligheten til ulike komponenter i det opprinnelige løsningsmidlet kontra ekstraksjonsmidlet (inkludert løselighet som følge av kjemiske reaksjoner), fordeles komponentene ulikt mellom de to fasene; etterfølgende separasjon av de to væskefasene oppnår da separering av komponentene. For eksempel, når en vandig jodløsning ekstraheres med karbontetraklorid, overføres nesten alt jodet til karbontetrakloridet, og skiller derved jodet fra hoveddelen av vannet.
Den mest grunnleggende operasjonen er enkelt-ekstraksjon. Dette innebærer å bringe tilførselsløsningen og ekstraksjonsmidlet i intim kontakt under blanding, slik at komponenten som skal ekstraheres, kan passere over fasegrensesnittet inn i ekstraksjonsmidlet inntil fordelingen av komponenten mellom de to fasene i det vesentlige når likevekt. Blandingen får deretter sedimentere og separeres i to flytende lag: ekstraktet (avledet fra ekstraksjonsmidlet) og raffinatet (avledet fra tilførselsløsningen). Ved faselikevekt i et enkelt-trinns ekstraksjon er forholdet mellom konsentrasjonene av den ekstraherte komponenten B i de to fasene-kjent som distribusjonskoeffisienten K- definert som:
K=yB / xB
hvor yB og xB representerer konsentrasjonene av komponent B i henholdsvis ekstraktet og raffinatet. Når man uttrykker konsentrasjoner, må man redegjøre for de ulike formene komponenten eksisterer i og utføre beregninger basert på en konsistent kjemisk formel.
Hvis en annen komponent, D, i mateløsningen også trekkes ut, er forholdet mellom fordelingskoeffisienten til komponent B og komponent D-som representerer separasjonsfaktoren til B i forhold til D- kjent som selektivitetskoeffisienten, definert som:
= KB / KD=yB · xD / (xB · yD)
Når > 1, ekstraheres komponent B fortrinnsvis;=1 indikerer at de to komponentene er fordelt identisk mellom de to fasene, noe som betyr at dette ekstraksjonsmidlet ikke kan brukes til å skille dem. Enkelt--ekstraksjon gir ofte en lav ekstraksjonshastighet (forholdet mellom mengden av den ekstraherte komponenten i ekstraktet og den opprinnelige mengden i fôret) for en gitt komponent, og oppfyller ofte ikke prosesskravene. For å forbedre ekstraksjonshastigheten kan ulike metoder brukes: flertrinns kryss-strømekstraksjon, hvor tilførselen og raffinatet fra hvert trinn kommer i kontakt med ferskt løsningsmiddel, oppnår en høyere ekstraksjonshastighet, men krever en stor mengde løsningsmiddel og resulterer i en lav gjennomsnittlig konsentrasjon av den ekstraherte komponenten i ekstrakten; og flertrinns mot-strømekstraksjon, der tilførselen og løsningsmidlet kommer inn fra motsatte ender av en kaskade (eller brettkolonne) og strømningsmotvirker-for tiden mellom trinnene, og til slutt går ut som raffinat og ekstrakt fra de respektive motsatte ender. Siden både råstoffet og løsningsmidlet gjennomgår flere ekstraksjonstrinn, oppnår denne metoden en høyere ekstraksjonshastighet og en høyere konsentrasjon av den ekstraherte komponenten i ekstraktet, noe som gjør det til en vanlig industriell prosess. En annen vanlig industriell metode er kontinuerlig motstrømsekstraksjon, utført i differensial-kontaktekstraksjonskolonner (se ekstraksjonsutstyr), der fôret og løsemidlet gjennomgår masseoverføring gjennom kontakt mens det strømmer mot-nåværende tidspunkt. Mellom tilførselen og løsningsmidlet kalles fasen med høyere tetthet den tunge fasen, og den med lavere tetthet er den lette fasen. Den lette fasen går inn i bunnen og renner over på toppen, mens den tunge fasen mates i toppen og trekkes tilbake i bunnen. Under kolonnedrift kalles væskefasen som fyller hele kolonnen den kontinuerlige fasen, mens den andre væskefasen-vanligvis dispergert som dråper i den kontinuerlige fasen-kalles den dispergerte fasen. Den dispergerte fasevæsken dispergeres når den kommer inn i kolonnen og koaleserer til et separat lag før den trekkes ut. Valget av hvilken fase (mate eller løsemiddel) som fungerer som den dispergerte fasen avhenger av både operasjonelle og prosesskrav. I tillegg er tilbakeløpsekstraksjon og fraksjonert ekstraksjon metoder som er i stand til å oppnå høyere separasjonsgrader.
