Ytelsen til et ekstraksjonsmiddel bestemmes av dets struktur; for å fungere effektivt må et organisk ekstraksjonsmiddel oppfylle to kriterier:
Ekstraksjonsmolekylet må inneholde minst én funksjonell gruppe som er i stand til å binde seg til metallioner for å danne et ekstraksjonskompleks. Vanlige funksjonelle grupper involverer atomer som O, N, P og S. Disse atomene har ensomme elektronpar og fungerer som elektrondonorer -referert til som koordinerende atomer. Oksygenatomer er de funksjonelle gruppene som oftest forekommer i ekstraksjonsmidler;
Ekstraksjonsmolekylet må inneholde en tilstrekkelig lang karbonkjede eller en benzenring. Disse strukturelle trekk sikrer at både ekstraksjonsmidlet og det resulterende ekstraksjonskomplekset er lett løselige i den organiske fasen mens de forblir lite løselige i den vandige fasen. Imidlertid kan for lange karbonkjeder øke ekstraksjonsmidlets viskositet eller få det til å stivne, noe som gjør det uegnet for bruk. Vanligvis faller den relative molekylmassen til et ekstraksjonsmiddel innenfor området 350 til 500.
